Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Krisen på Madagaskar fikk en dramatisk vending på lørdag ettermiddag. I likhet med det som skjedde på den svarte mandagen for to uker siden, brøt også denne gang tusenvis av demonstranter opp fra den fredlige demonstrasjonen på 13.-Mai-Plassen, med et klart mål i sikte. Nå var det presidentpalasset Ambohitsorohitra på Antaninarenina som var i fokus. Ordensmakten, som tydeligvis var godt orientert om disse planene, hadde utkommandert soldater og gendarmer tett i tett langs gatene i hele kvartalet rundt palasset. En barrikade av soldater ca 100 meter fra hovedporten til palassområdet, holdt folkemengden tilbake. Samtidig fikk en gruppe politikere med general Dolin i spissen, anledning til å gå helt fram til porten med tanke på forhandlinger. Innenfor var det imidlertid ingen som var villig til å gå i dialog. Kaoset oppstår, så langt vi kan registrere på TV-reportasjene, når generalen nervøst konstaterer at det ikke er noen forhandlingsmuligheter. Før en vet ordet av det, bryter plutselig folkemassen seg gjennom barrikadene, og de ivrigste demonstrantene jogger frimodig i retning av hovedporten. Allerede da de første demonstrantene er kommet innenfor den røde sone, ca 25 meter fra porten, ble det åpnet ild. Vi kunne høre de forferdelige skuddsalvene på NMS-senteret på Isoraka, bare ca én kilometer unna. I over 15 sekunder ble det skutt uavbrutt inn i folkemengden. Skytinga ble også gjenopptatt noen minutter senere. Resultatet ble et forskrekkelig blodbad, som ble filmet i detalj, og som er blitt sendt uten skrupler i TVPlus nå i helgen.

Sykebilene gikk i skytteltrafikk i halvannen time etter den dramatiske skytinga. Uoffisielle kilder opererer med over 40 døde og godt over 200 sårede. Offisielt er det nå registrert 31 døde og 208 sårede på det store sykehuset ved Lac Anosy. Blant de døde er også en kameraman fra fjernsynsselskapet RTA. - Mange frivillige, både leger, medisinstudenter og sykepleiere, bisto det faste personalet på sykehuset på lørdag og søndag. Mange tok også utfordringen til å gi blod. Sammen med flere hundre andre, blant annet mange fra det indo-pakistanske miljøet og parlamentspresident Jacques Sylla, sto jeg selv i kø i formiddagstimene på søndag for å gi mitt bidrag. Det ble min litt spesielle gudstjeneste denne søndagen. I går var det en offentlig sørgeskue av de døde i den store idrettshallen på Mahamasina. Nå i formiddag er kistene med de døde, fint omkranset av det gassiske nasjonalflagget, blitt flyttet til 13.-mai-plassen. Andry Rajoelina sier i en kringkastet tale at det vil bli laget en egen minnebauta for de døde, på den plassen han nylig gav navnet Place de la Démocratie?.

President Ravalomanana har i et kommuniké uttrykt sin medfølelse med familiene til de omkomne og sin trøst til de sårede. Samtidig beklager han at folkemengden ble villedet til å gjøre et forsøk på å ta over palasset, uten at en hadde gjennomtenkt konsekvensene. Opposisjonsleder og selverklært president for overgangsstyret, Andry Rajoelina, mener at Ravalomanana personlig må bære skylden for dette blodbadet. Han nærmest proklamerer at presidenten har "sine landsmenns blod på sine hender". Andry krever nok en gang Ravalomananas umiddelbare avgang. Det samme sier Radavidson Andriamparany, finansminister hos Ravalomanana, inntil han gikk av for 10 måneder siden. Nå i dag har dessuten den kvinnelige forsvarsministeren meldt sin avgang, med den begrunnelse at hun som mor ikke kan gå god for nedslaktinga sist lørdag. Ravalomanana har umiddelbart akseptert hennes fratreden, og en ny forsvarsminister er allerede på plass.

Demonstrasjonen startet, som vanlig, i rolige former på 13.-Mai-Plassen lørdag formiddag. Folk var selvfølgelig misfornøyd med at Rossy, Madagaskars mest berømte popsanger, ikke kunne komme som planlagt. Men Andry Rajoelina, som var blitt avsatt som borgermester av det sittende regimet noen dager tidligere, hadde en annen overraskelse. Han fortalte at landet nå står ved starten av en ny politisk tidsepoke, som skal få navnet "Den 4. Republikk". Til stor applaus presenterte han seg selv som president for "Statens høyeste autoritet for overgangsstyret" og Monja Roindefo som statsminister. 43 år gamle Monja Roindefo har utdannelse fra USA så vel som Frankrike. Han er mest kjent for å være sønn av katekisten Monja Jaona, Madagaskars store opposisjonsleder i svært mange år. Roindefo holdt en kort tale på henholdsvis gassisk, fransk og engelsk, før han fikk folkemassens positive bifall på å bevege seg opp til palasset på Antaninarenina. Bemerkelsesverdig var det at verken Andry Rajoelina eller Monja Roindefo var å se i frontlinjen da det tilspisset seg foran palasset. Kanskje de visste hva som måtte skje!

BBC anslår at folkemengden på 13.Mai-Plassen på lørdag, kan ha vært på ca 20.000 mennesker. Dette er langt flere enn i begynnelsen av samme uka, men mye færre enn under demonstrasjonene to uker tidligere. Om BBCs anslag på 20.000 skulle stemme, så er dette en folkemengde på ca 1 prosent av Antananarivos befolkning og ca 1 promille av Madagaskars innbyggertall. Det er betimelig å spørre: Skal gatens parlament, hvor bare et mindretall er representert, bestemme Madagaskars videre skjebne? Andry og hans folk viser tilsynelatende ingen vilje til å forhandle med det nåværende regimet. Denne opposisjonen har på selvstendig grunnlag konkludert med at Ravalomanana og co må bort, uavhengig av vanlige konstitusjonelle prosedyrer. Til forskjell fra krisen i 2002 er det ikke denne gang uenighet om tolkningen av et valgresultat, men gatens domstol har denne gang avsatt et lovlig valgt styre og mener seg berettiget til å gi presidentpalasset til et nytt styre. Det er vel knapt noe land i verden, som ville godta at demonstranter stormer et presidentpalass, uten at det blir gjort motstand. Hvis en kan kalle Andrys erklæring den 31. Januar for et verbalt statskupp, så var lørdagens operasjon et mislykket institusjonelt statskupp. Men når dette er sagt, så var lørdagens motangrep fra presidentens sikkerhetsstyrke helt uakseptabel. Dette var en rå maktdemonstrasjon, helt utenfor rimelighetens grenser. - Det var ingen advarsler gjennom høytalere eller varselskudd på forhånd. Ei heller ble det tatt i bruk vannkanoner eller gass. Nei, her ble skutt helt vilt, fra forskjellige posisjoner, mot sivile i vill flukt. Denne voldsomheten, med blodbad som resultat, vil de ansvarlige måtte svare for i tiden som kommer.

Den internasjonalt anerkjente pateren Pedro Opeka, med et omfattende sosialt arbeid blant de fattigste i Antananarivo, kaller de siste ukers folkeoppstand for et sosialt opprør. Han sparer ikke på kruttet, når han appellerer til en sosial forsoningsprosess på Madagaskar. Pedro sier følgende: Politikerne bedøver med sine milde og søte taler, som ikke er annet enn fine talekunster og tomme ord. Folket lider, helt til det øyeblikk hvor det skjer en ukontrollert eksplosjon. Ungdommene som defineres som utskudd og banditter, er imidlertid våre egne barn. Hvorfra kommer deres voldelighet og deres ønske om vandalisme og opprør? Han utfordrer stat, kirke og det sivile samfunn til å gjøre et felles løft for å utjevne de sosiale forskjellene, samtidig som han utdyper sin mening: Selv om pøbelskapen vitterlig må fordømmes, så er det nå tid for å spørre om hva vi kan gjøre for dem som ranet, plyndret og brente, og som ikke hadde noe å tape ved å gjøre dette. De føler seg fremmedgjort fra samfunnsfellesskapet lokalt og nasjonalt, som de aldri har vært en integrert del av?.

En gruppe samfunnsbevisste borgere hadde et opprop i flere aviser i forrige uke. De anbefaler at en finner en middelvei. Deres analyse er at Andry Rajoelina ikke har den nødvendige forståelse for landets reelle behov. Han skremmer, ifølge denne gruppen, med sin manglende respekt for grunnleggende demokratiske og statsrettslige prinsipper. Samtidig mener de at det er en utfordring for nasjonen at Ravalomanana har mistet sin tidligere støtte i folket. De sier videre at de ikke aksepterer et maktskifte basert på gatens opprør, og de tar sterk avstand fra at Rajoelina egenrådig tar makten. Det anbefales at det blir etablert en forsoningsregjering, istedenfor en såkalt overgangsregjering. Ministerstillingene kan deles mellom de to fløyene, mens statsministeren skal være en person med bred tillit, personlig autoritet og nødvendig kompetanse. Hvis presidenten eventuelt må fratre, mener de at embetet som president for republikken, må overdras til senatspresidenten, slik grunnloven forutsetter.

Det er ingen tvil om at landets president er sterkt presset nå. FNs talsmann tar sterk avstand fra nedslaktinga av folk sist lørdag. Den amerikanske ambassadøren på Madagaskar kritiserer offentlig presidenten, for å blande privatøkonomi og statlige interesser. Pengefondet, Verdensbanken og EU holder nå igjen en overføring på 35 millioner dollar, i påvente av en gjennomgang av hvordan den gassiske stat har fått penger til det nye presidentflyet Air Force One. - Alt presset har blant annet ført til at presidenten har sagt at hans egen radio- og fjernsynskanal MBS skal nedlegges og at alt gjenværende utstyr skal overføres til de nasjonale kringkastingsinstitusjonene. Det jobbes fortsatt intenst med å finne en fredlig og diplomatisk løsning på krisen. Før helgen jobbet det diplomatiske korpset og det felles økumeniske rådet med en modell, hvor tre personer fra hver fløy skulle delta i en rundbordskonferanse. Så langt har ikke dette initiativet blitt til noe reelt. Men akkurat nå jobber også FNs spesialutsending Haile Menkerios, målrettet med tanke på å få de to partene til forhandlingsbordet. Han hadde i formiddag et møte med presidenten, og senere i dag er det annonsert et møte med Andry Rajoelina.

Det er ingen tvil om at noen av de store kirkesamfunnene på Madagaskar, må ta et oppgjør med de altfor nære relasjonene til det sittende regime. Ikke minst har den reformerte kirke (FJKM), hvor Ravalomana er visepresident, mye å svare for. I skrivende stund er det et opprør innen deler av presteskapet i denne kirken. Det blir sagt at kirkesamfunnets integritet og troverdighet står på spill, når landets president har en så sentral rolle i kirkesamfunnet. Også ledelsen i Den Gassisk Lutherske Kirke (FLM) har i perioder hatt altfor nære relasjoner til det sittende styre. Dette har forhindret kirken fra å være en profetisk røst og et nødvendig korrektiv når en ser kritikkverdige forhold i regjeringens disposisjoner og i samfunnsutviklingen generelt. Undertegnede har hatt flere samtaler med kirkeledelsen i FLM om disse forholdene. Så sent som på lørdag, før sammenstøtet på Antaninarenina, drøftet vi muligheten av å levere tilbake en bil som kirkens toppledelse har fått av landets president.

Akkurat nå skaper det uro og bekymring at grupperinger i Andry-leiren ikke lenger vil høre snakk om dialog og brobygging. På radio- og TV-kanalen VIVA hører en nå trusler mot de som ikke støtter tanken om presidentens umiddelbare avgang. Den øverste leder for Den Katolske Kirke på Madagaskar, erkebiskop Odon Razanakolona, møte masse skjellsord, da han i går kveld kom til idrettshallen på Mahamasina for å vise sin medfølelse med familiene til de omkomne. Med knyttede never, krevde deler av folkehopen høylytt Ravalomananas avgang, samtidig som de ikke ville høre mer snakk om dialog og forsoning. Vi går med andre ord spennende dager i møte. Som gjester i dette landet må vi ta de nødvendige forholdsregler, samtidig som vi fortsetter å be om en snarlig løsning på denne tragiske og lammende krisen.